Carney kan ta seg en bolle.

Nå er jeg ferdig med den nærsagt nervepirrende hjemmeeksamensperioden. Jeg har skrevet meg kvalm om irske middelaldersjanger, og som vanlig har selve eksamen nesten drept hele lysten til å jobbe videre med dette. Det er så typisk at jeg trives så godt med å sitte og kose meg og late som jeg trekker til meg informasjon, men jeg når jeg skal prestere har mer lyst til å kaste inn håndkleet og heller skrive svulmende kiosklitteratur. Noen må jo gjøre det og? Dere er nok ikke så opptatt av irsk litteraturforskning, men jeg skal fortelle dere at det er langt mindre tiss og bæsj og innvolder i kiosklitteraturen (i alle fall ikke det jeg har lest) som det er i irske middelalderfortellinger.
Så har jeg da printet ut tre eksemplarer av eksamensbesvarelsen min – selv om J.E. har sagt at det ikke blir noen ekstern eksaminator i år. De ligger på bordet ved siden av printeren og skinner i sin prakt av størknende blekk og likhvitt klorbleket papir. Jeg tror jammen jeg blir litt morbid av disse historiene, og vil anbefale alle å lese Táin om dere liker å høre om hjernegugge som spruter og nakne damer som springer omkring og rister på brystene.

Nå har jeg altså tid til å være meg selv igjen, i ca. en dag til, før det bærer på landsmøte. Jeg gleder meg avsindig mye, jeg bare håper jeg får tid til å le litt først. I all min iver har jeg også glemt å vaske klær, og gulvet på rommet (jeg er hjemme hos mamma) er overfylt av rot og grusomheter. Kanskje jeg må stille opp i rosa paljettopp, det er omtrent det eneste jeg har som er uvasket. Heldigvis har vi blitt lovet t-skjorte med logo når vi kommer.
PEACE OUT!

Babe

I Bolga har de nå et nytt valpekull. Caisa og Hector, premiehannen, har fått 6 valper, 4 tisper og 2 hanner. Jeg gleder meg ekstra mye til å være der i romjula nå. Bildet er fra sist gang jeg lekte med Taira, som da var den yngste i flokken. Nå kommer jeg til å forsvinne noen dager, ettersom jeg får eksamenen min i middelalderlitteratur utlevert om 1 time og 31 minutter.

Jenny

I dag er det et år siden lille Jenny Michelle forlot oss. Jeg vet om ei jente som savner henne fælt, men som synes det er vanskelig å snakke om det, og som tenker spesielt mye på deg i dag, Jenny. Selv kjente jeg deg ikke så godt, men du har likevel gjort inntrykk på meg. Hver gang jeg er på senteret i Kristiansund (som jo ikke er så ofte lenger), tenker jeg at du kanskje skal komme smilende og vil snakke om den gangen jeg lagde Irish Coffee til deg og Linnea, hvordan vi krøllet oss sammen i sofaen og håpet at ingen skulle oppdage det. Det var ikke ofte jeg traff deg, men den jenta jeg ble kjent med var en positiv og spøkefull jente, som kunne le av det meste og som satt pris på den minste lille gest noen gjorde for henne. Jeg hadde aldri forventet at du skulle ha en så stor sorg inne i deg, at den til slutt skulle bli for mye, men jeg husker at etter at sjokket hadde sunket inn, var det aldri noen overraskelse. Vi hadde nok alle sett at du slet, vi hadde bare prøvd å dytte det bort. Ei så hyggelig og velmenende jente fortjente ikke å bære på sånne følelser, derfor håpet vi vel bare at de ikke skulle være der.
I fjor visste jeg ikke hvordan jeg skulle utrykke meg. Jeg skrev et innlegg, et alt for kort ett. I år kjenner jeg på det samme, men denne gangen gir jeg det et større forsøk. For til å være noen jeg ikke egentlig kjente så godt, gjorde du et dypt inntrykk på meg. Ingen andre av venninnene til Linnea har kommet i nærheten, og jeg synes det er synd at vi ikke fikk sjansen til å se mer til deg, å bli enda bedre kjent med deg. Jeg håper jeg klarer å ta det jeg lærte videre, og kanskje kan gjøre livet lettere til noen andre jeg ser sliter, før det er for sent.

Havremuffins

I og med at flere enn jeg hadde drømt om har forvillet seg inn på bloggen den siste måneden på jakt etter havremuffins, tenkte jeg å legge ut oppskriften. På den måten blir ikke folk så utrolig skuffa når de leter etter oppskrift og kommer hit. Legg gjerne igjen en kommentar om du fant bloggen min ved å søke på havremuffins, og gjerne om du likte oppskriften! Ikke forvent flere oppskrifter med det første dog… Dere som søker på pinglegutter,

Sunne havremuffins

Ca. 20 små eller 6 stooooore muffins

225 g hvetemel
2 egg
150 g brunt sukker (du kan bytte ut 50 g sukker med en banan, den tilfører sødme, men deigen blir litt uhåndterlig, og den må moses først)
1 ss bakepulver
40 g havrekli
40 g havregryn – gjerne mer hvis du tør
4 1/2 dl kulturmelk
1 dl vegetabilsk olje
masse rosiner
litt kanel, kardemomme, allehånde eller andre spennede krydder (gjerne som du assosierer med søt bakst, ikke oregano eller hvitløkspepper, ellers kan det bli interessant…)

Du blander alle de tørre ingrediensene i en bolle. Krydderet kan du eventuelt spare til slutt og så smake deg til en god røre. Visp egg, olje og kulturmelk til det er godt blandet sammen, så tilsetter du dette i det tørre. Rør det jevnt, men ikke bry deg om at det ikke blir helt klumpfritt, muffins er aller godt når det ikke er for mye luft i deigen. Rosinene rører du inn etter dette.
Stekes på 175 grader i 20 minutter, avkjøles i minst 5.

Du kan også blande andre herligheter i deigen, små eplebiter er for eksempel kjempegodt, og alle soltørkede frukter (tranebær, blåbær, you name it) er veldig godt i. Nå får man jo kjøpt slike poser hardpakket med antioksidanter og tørket frukt, så det er bare å prøve seg fram og nyte. Jeg synes en stor ovnvarm havremuffin og et glass kald melk gjør seg utmerket til frokost! Det smaker også ypperlig med havremuffins med lønnesirup på toppen..

Must the winter come so soon?

Første julegave er innkjøpt, den kommer i posten om noen dager, og etter det skal jeg ta det med knusende ro fram til jeg i febrilsk paranoia kommer til å kaste meg omkring i butikkene med det lille som er igjen av stipendet to dager før jul. Jeg satser på å vinne på sjarm og gavepapir i år igjen.  Finner jeg en søndagsåpen butikk (ikke noe stort problem i Oslo) i morgen, skal jeg kjøpe gløgg og mandler, koke meg risgrøt og late som jeg er ferdig med alle skumle eksamener. Livet er godt, selv om stresset burde ha tatt meg nå. Det føles for engangs skyld ikke så ille at det er vinter heller, snøen falt i går og jeg felte ikke en tåre. Det jeg i stedet gjorde var å møte Kristine på Dubliner klokka to, tilbringe tiden der med Guinness og Jameson til halv sju og springe videre mot Evergreen for ytterligere påfyll av alkohol. Så stekte jeg vaffler i beruset tilstand og sprang etter trikken. Jeg husker ikke detaljene så godt, men jeg er stygt redd for at budsjettet sprakk allerede dagen etter at stipendet kom. Alt ved det gamle altså.

Dust

http://www.aftenposten.no/bolig/inspirasjon/article3367662.ece

Edderkopper spiser sølvkre, så neste gang monsteredderkoppen kommer fram, tar jeg ham med på kjøkkenet. Fredag 13. behandler meg ikke pent, men Martine frister med vaffelkveld, så jeg skal vel klare meg. Vaffel rimer på falafel, og det var det hun disket opp med forrige gang. Jeg lurer på hva det neste blir – vinkarafell? Baffel (det serverer de i realistforeningen)? Noe som spises med gaffel? Taffel?

Nå skal jeg gå og utsette meg selv for verdens ondskap. Jeg vil ikke liste opp all ondskapen som har skjedd meg så langt i dag, lista kan bli lengre. Forvent dog ikke en oppdattering på akkurat hva som har skjedd.

Bacalao på norsk er en gryterett av fisk.

Denne helga har jeg lært å lage Guinness-kake, vært på stampuben, funnet indre ro og spist falafel. Det har med andre ord vært en ganske bra helg, tusen ganger bedre enn den forrige, da jeg sto fram som frognerberte for første gang i offentligheten.
Her er min nye look:

Jeg har vært flink og spart inn masse penger på å ti-kronersmarked, derfor tok jeg meg råd til enda en duppeditt jeg ikke har bruk for, men som kan gjøre enkelte ting i livet litt enklere. Linnea er oppgitt fordi hun mener at det ikke er sånn det fungerer, men hun tar feil.

The Shadow of an Empire

Coat Hook
Protection Racket
Genocide Matinee
Violent Demeanor
Catacombs
Little Nancy
Lord Help My Poor Soul
Lines Written In Winter
House Detective
The Shadow Of An Empire

David og Goliat

Planen var å skrive et innlegg om folkeavstemningen i Irland med masse bilder av Ungom mot EU-ere i arbeid. Den viste seg å gå i oppløsning ganske fort, allerede på flyturen mot den grønne øya, hadde jeg følelsen av at jeg manglet noe vitalt for å få det til. Ganske riktig; i min iver over å komme meg av gårde, hentet jeg kameraet på Nordstrand, satte batteriet til lading, så at det var ferdig å lade tirsdagsmorgenen og pakket kameraet – uten batteri. Det ble altså en tur rik på opplevelser, men fattig på visuelle bevis som jeg kan dele med dere. Et raskt google-søk lot meg likevel finne favorittplakaten, fra den katolske lobbybevegelsen Cóir (rettferdighet på irsk, om du lurte på det). Jeg hadde store forestillinger om at jeg skulle ta med meg en av disse hjem til hybelen, men fredagskveldens alkoholenheter, bestående av to Guinness og et ukjent antall Jameson, ville det annerledes.

Dere har sikkert fått med dere det katastrofale utfallet av folkeavstemningen, hvor to av tre stemte ja til Lisboa-traktaten. Vi visste alle at det ville gå sånn, men nederlaget var ekstra hardt for oss som hadde vært på beina med løpesedler og plakater store deler av turen vår. Fredag, avstemningsdagen, var eneste fridag, og vi var underernært på søvn og hvile, så resultatet gjorde sterkt inntrykk på oss.
Ja-siden hadde alle forutsetninger for å vinne, og klarte som vanlig å vri kampanjen sin over på noe helt annet enn det som egentlig var saken, nemlig hvor hardt finanskrisa rammet Irland etter at de stemte nei i fjor, og til en avstemning om hvorvidt Irland skulle delta i Europa eller ikke. Med mye kapital og med store selskaper som Ryanair og Intel til å hjelpe seg, hadde de overtatt hele Dublin med posters og ja-effekter. Jeg så ikke på TV mens jeg var der, men jeg regner med at de også spredte propagandaen sin der, mens nei-siden slet med å finne lovlige måter å skaffe kampanjepenger, etter at reglene på mystisk vis ble forandret fra forrige avstemning. De fleste gangene vinner faktisk Goliat.
Heldigvis var ikke resultatet klart før vi var trygt hjemme i Norge, så det ble likevel en lystig kveld før det nedslående resultatet var klart.

Whiskey til 4€ – jeg sier ikke mer.